Les mer om de mange baderådene nedenfor.
Regler om sikkerhet
Regler er viktige for å øke sikkerheten. Det finnes derfor en rekke baderåd som er laget av Rådet For Større Badesikkherhet med hensikt å skape mer respekt for vann. Nedenfor kan du lese om de ulike baderådene, og hva du skal gjøre hvis en ulykke inntreffer.
Følg de fem rådene for trygg bading
Baderådene har endret seg med årene, men de handler i hovedsak alltid om det samme. Selv om det kalles baderåd, skal de sees på som trafikreglene for stranden. For å sikre at det er trygt når du eller andre bader, er det viktig å følge rådene etter beste evne. De fleste drukningsulykker kunne vært unngått hvis baderådene ble fulgt. Nedenfor kan du lese mer om hvert baderåd.
4.58/5
Watery badehette til langt hår - Signature - Hvit
-
Lær å svømme
Å kunne svømme er utrolig viktig for å kunne behandle vann med respekt. Hvis du kan svømme, kan du både redde deg selv og andre fra å drukne. Hvis du ikke kan svømme eller ikke føler at du er en sterk svømmer, bør du finne et sted med rolige vannforhold. Her er det viktig at du kan stå bunn.
-
Gå aldri alene i vannet
Hvis du går alene i vannet, kan det være vanskelig å få nødvendig hjelp om du skulle trenge det. Hvis dere er flere i vannet, kan dere raskt reagere og hjelpe hverandre om noe går galt. Det er viktig å holde øye med hverandre – også selv om dere kan svømme. For å øke sikkerheten, bør dere unngå å leke farlige leker eller rope om hjelp for moro skyld.
-
Lær stranden å kjenne
Hvis du bader på en ny strand som du ikke kjenner, kan den skjule mange overraskelser som kan ende i farlige situasjoner. For å unngå å bli overrasket, er det en god idé å kjenne stranden. Du kan bade med noen som kjenner stranden, eller spørre lokale eller en livredder. Slik vil du raskt lære om strandens dybde, bølger, bunn, strøm osv.
Hvis du bader i utlandet, er det viktig at du orienterer deg om ulike dyr eller rev som kan være farlige. En god måte å lære en strand å kjenne på, er ved å lese og se strandens opplysningsskilt.
Vær også oppmerksom hvis du besøker en strand som bruker badeflagg. Hold øye med hvilke flagg som er oppe, og spør hvis du ikke vet hva de betyr.
-
Les vinden og været
Før du hopper i vannet, er det alltid en god idé å sjekke værmeldingen. Du kan ikke alltid stole på at stranden oppfører seg likt som forrige gang du badet der. Lytt alltid til din fornuft. Hvis noe føles annerledes, er det bedre å gå opp enn å bli i vannet.
Hvis det er mye vind, kan ditt badedyr eller gummibåt lett drive mot åpent hav. Videre er det større risiko for brennmaneter ved fralandsvind. Hvis det er pålandsvind, er det risiko for strømhull.
-
Hold øye med barna
Barn er ikke like gode til å vurdere situasjoner som voksne. Derfor er det viktig at barn aldri bader uten tilsyn. Når du bader sammen med barn, er det viktig at du alltid har kontroll over dem, slik at du kan reagere raskt hvis noe skulle gå galt.
Selv om du har større barn som er sterke svømmere, er det viktig å huske at havet er noe helt annet enn svømmehallen. Havet skjuler strømmer og bølger som kan trekke en svømmer lenger ut.
Andre gode råd
De 5 baderådene er laget for å skape mer respekt for vann. Rådene er utarbeidet av Rådet For Større Badesikkerhet med hensikt å øke oppmerksomheten om hvordan man bader trygt om sommeren. Du kommer langt med de 5 baderådene, men det er også andre ting som er verdt å tenke på når du skal bade.
Bare bad der det er tillatt
Når været blir bra, er det mange som vil ta en oppkvikkende dukkert. Hvis man kommer til en overfylt strand, vil noen ofte prøve å finne et roligere sted. Dette kan føre folk bort fra de stedene der det er tillatt å bade, for å finne et sted uten så mange mennesker.
Selv om det er mange mennesker, er det bedre å bade der det er tillatt enn på andre steder. I Norge kan man bade på de fleste steder langs kysten - noe Norge har mye av. Du kan også bade på private strender.
Hvis du bor i nærheten av en offentlig eid innsjø, kan du bade der døgnet rundt - med mindre annet er angitt av skilt. Her er det fortsatt viktig å følge de 5 baderådene, selv om innsjøen ser rolig ut.
Hvis du bor nær en privateid innsjø, kan du bare bade der hvis det er flere forskjellige eiere, med mindre det er skilt som sier noe annet.
Du kan også bade i et havnebad hvis du bor i storbyer. Her er det plassert et svømmeanlegg i havnen, med badebrygger, livredningsutstyr og ingen fare for båter.
Her må du ikke bade
Når du bader ved en privat strand eller ved en privateid innsjø, er det noen regler du må ta hensyn til.
Ved en privateid innsjø må det være mulig å komme til innsjøen med veier eller stier. I tillegg må det være minst 150 meter til nærmeste bebyggelse hvis innsjøen ligger i en skog. Ved en privat strand må det være minst 50 meter til bebyggelse.
Du må ikke bade i mindre moseområder eller små innsjøer der vannet er stille det meste av tiden. Dette er fordi vannet er veldig kaldt under overflaten, noe som raskt nedkjøler kroppen din.
Gå opp når du begynner å fryse
Man skal ikke undervurdere kulden når man bader. Det tar tid før vannet blir varmt i Norge, og ofte bader vi i kaldt vann. Det kan være veldig forfriskende å bade i kaldt vann når været er varmt, men man må huske å gå opp i god tid.
Hopp kun med hodet først der vannet er dypt nok
Det er veldig gøy å hoppe i vannet. Man slipper å overtale seg selv til å gå under om vannet er litt kaldt i starten. I stedet hopper man rett uti, så man raskt vender seg til vannet.
En annen fordel ved å hoppe er også at man kan gjøre det fra badebrygger. Så slipper du å gå ut der det ofte er mye tang om du bader på en strand.
[section=featured_product2]
Selv om det er gøy å hoppe, er det viktig at man gjør det riktig. Hvis du ikke tenker deg om, kan et hopp raskt ende i skade. Hvis du hopper med hodet først, er det viktig at vannet er dypt nok. Hvis ikke, kan du slå hodet på bunnen.
Svøm langs kysten
Når du bader på en strand, kan det være kjempeartig å komme langt ut. Når du beveger deg ut mot havet, er det viktig at du kan stå bunn, så du lett kan komme tilbake til stranden.
Hvis du vil svømme, er det bedre å svømme langs kysten. På den måten er du tryggere, og det blir lettere å komme tilbake til stranden om du blir sliten. Hvis du svømmer utover mot havet, husk at du også må kunne komme tilbake til stranden før du blir trøtt.
Svøm ikke med alkohol i kroppen
Spesielt unge mennesker synes det er koselig å møtes på stranden. Mange møtes for å grille der, og det kan bli drukket én eller to øl. Du merker sjelden selv hvor påvirket du er, så et godt baderåd her er å ikke svømme eller bade med alkohol i kroppen.
Hvis du bader beruset, har du ikke samme oppmerksomhet på stranden eller de andre. Hvis de andre også drikker, er det heller ingen som holder øye med deg.
Førstehjelp og hjertestarter - Slik gjør du det
Hvis ulykken skulle inntreffe, er det viktig at man hjelper så raskt som mulig. Det første du bør gjøre hvis du ser noen som holder på å drukne, er å få dem opp på land. Du kan ikke hjelpe dem i vannet, og du kan risikere å komme i trøbbel selv. Når du får dem opp på land, kan du hjelpe dem bedre og mer sikkert.
Nedenfor kan du lese hvordan du gir førstehjelp.
Slik utfører du førstehjelp på bevisstløse
Det første du skal gjøre, er å vurdere personen. Selv om personen virker bevisstløs, er det viktig at du prøver å vekke dem. Start med å riste dem forsiktig i skuldrene og snakk til dem høyt og tydelig. Hvis de er bevisstløse, reagerer de ikke.
Hvis de er bevisstløse, er det viktig å sjekke pustingen deres. Dette gjør du ved å bruke ABC-prinsippet:
A: Airway (Luftvei)
Her skal du vurdere om luftveiene er frie. Hvis personen snakker, er luftveiene frie. Hvis personen snorker, hvæser eller føler etter luft, er luftveiene ikke frie. For å sjekke luftveiene best mulig, skal du løfte haken deres opp. Luftveiene kan også blokkert, selv om det er snakk om drukning. Her kan det være personens egen tunge som ligger i veien og blokkerer. Hvis det er tungen som ligger i veien, kan du hjelpe dem ved å skape fri luftvei.
Dette gjør du ved å plassere den ene hånden på pannen deres og den andre under haken. Så kan du trekke opp haken mens du holder pannen nede.
B: Breathing (Pust)
Selv om luften går fritt, kan det fortsatt være årsaker til at personen ikke puster normalt. En normal pust hos en voksen er omkring 12-15 pust i minuttet. Hvis det er normalt, skal den være lydløs og ubesværet.
Hvis pusten ikke er tilstrekkelig, kan det blant annet sees på et blålig skinn i huden, på munn og på lepper. Du kan sjekke pusten ved å lytte, se og føle.
Plasser øret ditt mot munnen og nesen deres mens du ser ned på brystkassen deres. På den måten kan du både føle og høre åndedrettet, og du vil kunne se brystkassen bevege seg hvis de trekker pusten. Ikke bruk mye tid på dette, da du bør ringe 1-1-3 så raskt som mulig hvis de ikke puster normalt.
C: Circulation (Blodsirkulasjon)
Man kan også komme til skade i vannet. Hvis de har skåret seg på steiner eller kanskje hoppet med hodet først i vann som ikke var dypt nok. Uansett bør du også sjekke sirkulasjonen.
Begynn med å lete etter synlige blødninger. Du bør også se om huden er blek, kald og fuktig. Hvis hjernen ikke får nok blod, vil personen typisk være omtåket eller bevisstløs.
Hvis den skadede har normal pust, skal du legge dem i stabilt sideleie. Dette gjør du med disse 5 trinnene:
- Først setter du deg på kne ved siden av personen. Så plasserer du armen som er nærmest deg i en rett vinkel ut fra personens kropp med håndflaten opp.
- Bøy den andre armen over kroppen til personen. Her plasserer du håndryggen mot kinnet som er nærmest deg.
- Bøy benet som er lengst unna mens du holder hånden mot personens kinn. Når benet er bøyd, kan du bruke det til å rulle dem om i stabilt sideleie.
- Deretter kan du justere sideleiet så hofte og ben er bøyd i 90 grader.
- Juster hodet slik at luftveiene er fri. Husk å fortsette å kontrollere pusten deres. Hvis den forverres eller stopper, bør du vurdere å begynne med hjerte-lungeredning.
Når personen er i stabilt sideleie, vil luftveiene holdes fri, også om de kaster opp.
Hvis det ikke er normal pust, skal du
Begynne HLR, som står for hjerte-lungeredning. Når personen er bevisstløs og ikke puster, betyr det at de har hjertestans. Her er det viktig at du eller en annen ringer 1-1-3 og begynner HLR så raskt som mulig.
Du gir HLR på følgende måte:
- Trykk midt på brystkassen. Dette gjør du ved å plassere håndbaken din midt på brystkassen og legge den andre hånden oppå. For å gjøre hendene dine mer stabile, flett fingrene sammen.
- Trykk omkring 5-6 cm ned med et tempo rundt 100-120 trykk i minuttet. Hvis du er usikker på rytmen din, kan du følge Bee Gee’s "Staying Alive".
- Når du trykker, bøy deg over personen og trykk med strake armer.
- Etter 30 trykk, gi 2 innblåsninger.
- Først, skap fri luftvei ved å bøye hodet til personen lett bakover.
- Plasser en hånd på personens panne og klem neseborene sammen med pekefinger og tommel.
- Den andre hånden bruker du til å løfte opp haken, slik at munnen er åpen.
- Når du gir innblåsning, ta et normalt pust og plasser munnen din over personens munn.
- Pust deretter inn til du ser brystkassen løfte seg.
- Etter 2 pust, gi 30 trykk igjen. Gjenta til hjelpen kommer.
Ved drukning trenger du ikke bekymre deg for vann i lungene når du gir HLR. Mengden vann personen kan ha svelget er ikke stor nok til å hindre HLR. Hvis dere er flere til stede, anbefales det å bytte på å gi HLR.
Det kan være skremmende å gi HLR, men det er livsviktig for personen. Det verste du kan gjøre, er ingenting. Bedre å brekke et ribbein enn å se personen dø.
Slik fungerer en hjertestarter
Når dere ringer nødsentralen, blir dere typisk veiledet om hvorvidt dere skal skaffe en hjertestarter. Hvis dere er flere, vil én typisk bli bedt om å hente hjertestarteren. Når dere får tak i hjertestarteren, vil en stemme guide dere.
Nedenfor kan du lese hvordan du bruker en AED (hjertestarter).
- Fortsett med HLR til AED kommer.
- Slå på hjertestarteren umiddelbart.
- Lytt til stemmen og følg den så godt du kan.
- Plasser elektrodene når hjertestarteren ber om det.
- Fjern klær fra brystkassen og plasser elektrodene slik det er vist på hjertestarteren.
- Pass på at ingen berører personen når hjertestarteren gir støt og analyserer.
- Hvis hjertestarteren ber deg om å fortsette med HLR, begynn igjen uten å fjerne elektrodene.
- Hvis førstehjelpen lykkes og personen begynner å puste, legg dem i stabilt sideleie.
Hvordan tilkalle hjelp
Når en ulykke skjer, er det viktig å tilkalle hjelp så raskt som mulig. Når du ringer 1-1-3, sørg for å snakke klart og tydelig. Fortell hva som har skjedd og hvor dere befinner dere. Følg instruksjonene så godt som mulig og svar på spørsmålene dere får.
Nødsentralen avslutter samtalen når de har all nødvendig informasjon, og du kan få oppdateringer på hvor langt unna hjelpen er.
Hvis du ikke vet hvor du er, kan du bruke GPSen din eller 113-appen som sender koordinatene dine direkte til nødsentralen.
http://www.oplevmere.nu/hvor-ma-jeg/bade/
https://www.rodekors.dk/foerstehjaelp/viden/foerstehjaelpens-4-hovedpunkter/stabilt-sideleje
https://hjertevagt.dk/artikler/hjertelungeredning/
![[GRATIS GAVE 1] Watery ørepropper - Blå](http://watery.no/cdn/shop/files/activeearplugs-blue-1-klartilhjemmeside_1_2_e4b07dd8-1ad6-4242-bf66-d85ef519cb91.jpg?v=1768391807&width=200)
![[GRATIS GAVE] Watery vanntett mobilholder - Storm - Svart](http://watery.no/cdn/shop/files/Designudennavn_16.png?v=1768391808&width=200)
![[GRATIS GAVE] Watery vanntett bum bag - Talia - Blå](http://watery.no/cdn/shop/files/WateryTaliaBumBag-Blue_1_bb84e3bf-ff53-44d7-8149-1fa4354aeb78.jpg?v=1768391806&width=200)